Denne dagen passer perfekt til å bruke et skjørt i en sprek farge og høre på fin musikk. Jeg for min del kjører samme farge som håret og spiller Brand New Day av Trevor Hall på repeat.

Her om dagen fant jeg en ganske nedslående og deprimerende tekst jeg hadde lagret i utkast på den gamle bloggen min:

"jeg gidder ikke være nøye med store og små bokstaver i dette innlegget. jeg vil rett og slett bare skrive.
det er ett eller annet jeg føler må ut, men jeg veit ikke hva. det bare føles som om noe mangler. noe jeg skulle sagt,, men som jeg ikke får satt helt ord på.

når man er tretten år, aldri har gått på håndball som alle de andre, men i stedet har brukt fritiden sin på dansing og teater. når man aldri har hatt kjæreste, og guttene synes du er rar eller bare stygg. det er da jeg stiller meg spørsmål som "hva er galt med meg?" eller "hvorfor akkurat meg?"

noen ganger skulle jeg ønske at jeg over natta kunne blitt håndballproff, den mest populære og den aller morsomste som alle likte og vil være venn med samtidig som jeg ikke vil miste det jeg allerede har."

Det slår meg hvordan pubertale tenåringsjenter alltid tror at verden skal gå under når de er i den alderen. Den alderen hvor alt er dritt og det å finne seg selv er mer frustrerende enn noe annet. Hadde den nåværende meg møtt den tretten år gamle meg ville jeg enten gitt henne et hardt slag midt i trynet eller omfavnet henne med en jævlig svær klem. Var jo også rammet av tidenes kjærlighetssorg på denne tiden, så alt håp var så klart ute for meg. Tenk da, de kule guttene likte meg ikke, jeg eide ikke balltalent og hadde kjærlighetssorg, så det er vel ikke så rart jeg møtte veggen? Jeg tror alle jenter (og sikkert gutter, jeg kan ikke tale deres sak, jeg har verken baller, brysthår eller gått gjennom det skjebnesvangre stemmeskiftet) går på en vegg på ett eller annet tidspunkt i tenåringsperioden. Og det tror jeg også er veldig viktig. For man må rett og slett bare bryte ned denne veggen uansett hvor utrolig smertefullt det noen ganger kan være. Jeg har hvert fall klarte å bryte ned min. Tildels i alle fall, den reiser seg jo noen ganger, men det blir sjeldnere og sjeldnere. Jeg føler jeg har funnet meg selv i stor grad og i dag er jeg så evig takknemlig for at jeg ikke var med på håndballaget, ble likt av guttene eller hadde en smertefri "pubertet" (dette ordet burde egentlig vært forbudt ved loven). Disse tingene har lært meg at det å ikke være lik alle andre er en dyrebar ting man må holde hardt grep om. Alle kan ikke bli den nye Heidi Løke. Alle kan ikke ha et dusin kjærester før man har bikket 14 år. Alle kan ikke unngå de nettene hvor man gråter seg stille i søvn og våkner med hovne øyne og ræva selvtillit dagen etter. Den dag i dag er jeg faktisk sjeleglad for at jeg drømmer om å bli den neste Meryl Streep. At jeg har sluttet å jakte på kjærligheten og heller venter til den jakter på meg. Og at jeg har grått så mye at jeg noen ganger har vært redd for å drukne i mine egne tårer. Disse drømmene og erfaringene dyrker min personlighet og styrker sjela mi hver eneste dag. Jeg skulle bare ønske jeg visste dette som trettenåring, så hadde jeg spart meg selv for mange elendige stunder. 

Om ingen leser dette, så hadde jeg i alle fall veldig godt av å skrive og lese det selv.  

Grunnet kronisk latskap har jeg ikke fått redigert ferdig bildene fra London før nå. Trist nok er det også bare ti bilder som faktisk er verdt å vise frem, sååå ja. Tok ikke så mange bilder siden jeg ikke gjorde så mye turistting og heller ikke hadde med meg kameraet over alt. Det er meg +et kamera da, kan du si. 

Store deler av søndagen tilbrakte vi i Portobello Road, en utrolig koselig gate å gå i om man søker litt fred fra Oxford-hysteriet og også skjulte skatter fra både boder og butikker. Personlig vendte jeg fornøyd hjem til hotellet med både ullgenser, shorts, kjole og sko i posene. Dessuten er det mange hyggelige kaféer og mange rare folk å skue. Så blant annet to stykker som kjørte rollerblades nedover brosteinene. For å si det sånn, så hadde de vel ikke helt kontroll over hjula. 










Meg og bare meg med ny genser og nye solbriller:P

Seinere på dagen returnerte mamma og jeg til Oxford Street og jeg utsatte meg selv for marerittet Primark. En søndag. Alene. Åja. Okei. Føltes ut som om noen hadde stappet et brød i hodet på meg mens jeg gikk der inne. Vandret bare rundt meg sjæl og endte opp med en bikinitopp, to strømpebukser og masse dill dall. Og all denne moroa til den nette pris av 150 kr. 

På kvelden møtte vi noen familievenner som vi har feriert mange ganger før, mens denne gangen var det rein tilfeldighet at vi hadde bestilt tur til samme sted på samme tid, så vi måtte jo møtes. Vi spiste på tidenes rareste restaurant hvor det for anledningen var operatema. To operasangere gikk rundt i restauranten og sang live med en vaken innlevelse mens de ba opp til dans og alt mulig. I det hele tatt en morsom opplevelse og et sted jeg gjerne drar igjen. De hadde forresten pornotoalett der, så det var jo et pluss i boka. Om du er under 16 eller ekstremt religiøs, så hadde de et eventyrtoalett også. 





Sent på kvelden gikk vi gatelangs og sang høyt ut mot nattehimmelen. Sånne stunder er så fine at det nesten gjør litt vondt. 

Dagen etter skulle vi tydeligvis på Madame Tussauds-museet, en plan jeg helt klart kunne styre min begeistring for. Jeg ser virkelig ikke underholdningsverdien i å ta kleine bilder ved siden av voksdukker! Ja, greit, noen av dem er skremmende like kjendisene de skal forestille, men jeg bare skjønner ikke hvordan enkelte finner det gøy å vase rundt i det marerittet av en folkemasse Madame Tussauds egentlig viser seg å være. Det eneste positive jeg fikk ut av denne utflukten var to esker Nerds i den siste delen av souvenirbutikken på slutten av museet, så det var ikke sååå forferdelig ille likevel. 




Dette var det eneste bildet jeg tok på Madame Tussauds, så det sier vel sitt. Sitatet er av den geniale kunstneren Andy Warhol. 


Dette er min nye livrett! Slår taco og hjemmelagde kjøttkaker til og med. Og det beste er at en stor eske koster 30 kr i f.eks. London, mens en liten eske koster FØRTI KRONER på Deli De Luca her hjemme i Norge. Så når min kjære kusine gjør sin retrett tilbake til England, skal hu få lov å sende meg minst fem esker Nerds i posten. 

Har tatt en del bilder med telefonen også, men vil ikke "ødelegge" dette innlegget med kornete bilder tatt i full fart. Bilder av innkjøpene har også blitt etterlyst, så de skal jeg få postet så fort som mulig! 

Ha en fin dag!

Denne sangen gir meg så mye glede og gode følelser at den rett og slett ikke kan bli spilt for mange ganger. 

114 - The Majority Says


Svenskene leverer mye god musikk nå om dagen, det skal de jammen ha. Jeg liker alle sangene The Majority Says har gitt ut så langt og kan ikke vente til deres første album slippes i år! 

Håper dere har hatt en fin påske. Jeg for min del har purket til den store gullmedalje og like gjerne unngått treningssenteret i samme slengen. Jeg formerlig gleder meg til å trene vekk det tradisjonelle påskeflesket når jeg omsider blir kvitt forkjølelsen jeg har klart å pådra meg. Forhåpentligvis skal det bare noen dager til, så har mannestemmen forlatt meg for en stund. 

God natt! 

Ok, såå London suger. Nei da, det er bare skikkelig kaldt her. Og det blåser. Dessuten svidde jeg vekk nesten alt håret mitt i hårføneren til morgenen i dag, så etter et kvarters tid ute var jeg ganske så tatt av vinden...

Men det stoppet meg så klart ikke fra å shoppe sånn dritmye.

Etter hvert gadd ikke Per mer og dro hjem.

Mens pappa bare "serr, har sykt lyst til å være med Willy Wonka til sjokoladefabrikken".

Og jeg bare "NEEI, alle mine duer, kom hjem!"

Så kom alle tilbake og vi spiste på en sushibar. Der var det SYKT mange gode og ikke minst lekre retter.

Pappa og jeg konkluderte med at det var avføring og at damen på andre siden av lokalet hadde Tourettes syndrom. Deretter spiste vi og jeg ble mett (og nå er jeg sulten igjen).

Nå tror dere sikkert at jeg egentlig er i et ghettostrøk i Romania, men jeg er faktisk i London og for å bevise det har jeg tatt noen typiske turistbilder.

Typ "sjekk da, folka, jeg er på et fly og har tatt dette kunstneriske bildet av en vinge".

Typ "sjekk da, folka, masse mennesker, en rød buss og gamle bygninger, ikke sånn som hjemme i Larvik, nei, hehe".

Jeg er ikke en typisk turist da. Jeg later som jeg er en innbygger i tilfeller som f.eks. når jeg går over gata mens det er rød mann eller enda verre; der hvor det ikke er gangfelt!

Men siden jeg har med meg hele sirkuset, så gjorde vi noe skikkelig turistifiserende... Nemlig å dra på musikal! Valget falt på Lion King og den var helt (løvenes) konge. Vi satt på bakerste rad ved siden av eldrebølgen, en gjeng urgamle mennesker mamma chatta med både i og etter pausa. Personlig spiste jeg surt godteri og gråt litt.

Hallo, alle barn!

So far, so good. Flyturen foregikk smertefritt og allerede på Stansted øynet jeg tre potensielle maker, så denne turen lover godt. Har ryddet plass i kontaktlista til nye numre, så nå kan det motsatte kjønn bare komme snikende innpå!

Og jeg veit ikke om dere har fått det med dere, men jeg har faktisk hatt brusfri siden begynnelsen av januar. Dvs. snart TRE måneder. Dette har ført til at jeg ble kvitt Pepsi Max-syndromet og heller tørster etter Cola fra tid til annen. I ferien fikk jeg midlertidig fri fra frien, så skal kun drikke Cola av prinsipp nå mens jeg er i London. Har allerede drukket to flasker, så det begynner å ligne på noe.

Sånn ellers kunne det kanskje vært av interesse å se hotellet vi bor på?

Haha, for en rakker jeg er da! Vi bor så klart ikke på et slikt luksuriøst hotell. Dette ligger på andre siden av gaten vi bor i. Her holder vi til:

Utsikten er helt upåklagelig!

Og sånn bortsett fra å beundre bakgården, har jeg tenkt til å se litt på TV før jeg tar kvelden.

Jk, har det som plomma i egget! Vi bor sentralt og London er min favorittby, vi har ingenting planlagt og tar alt litt sånn på tampen. Er som regel da det blir best, så jeg spår en skikkelig bra tur til tross for at vi er hele familien. Med andre ord vil nok mange tro vi er et reisende sirkus.

Og siden jeg ikke har med pc'en blir det kun mobilbilder foreløpig, men fortvil ei! Kameraet er med og skal brukes flittig for første gang på lenge, så dere har et saftig London-innlegg i vente når jeg er hjemme igjen.

Nu vel, mine frender. Greetings from England!

På Dna Larvik hyller vi våre venner med 20% avslag på alle ordinære varer i dag og i morgen. Hvis du trenger/har lyst på nye sko, pleieprodukter eller kanskje en veske, så er det nå du bør slå til! Bare informer om at du har fått med deg vennesalget når du kommer til kassen, så trekker vi fra 20%. Sky is the limit, så det er fullt lov å kjøpe flere varer. Prosenten gjelder uansett.




Personlig har jeg gått til innkjøp av et par nye Toms og et fantastisk pleieprodukt kalt Mjuka Fötter som jeg håper skal gi meg myke føtter om få dager. Litt ironisk at den døde huden begynner å falle av ca. i morgen for da reiser jeg til London og planlegger å gå barføtt i mine nye Toms. Jaja, får bare tømme skoene for døde hudceller i prøverommene. Eller kanskje ha med meg en liten pose i veska xD Ok. Æsj. 


Disse koster 649,- ordinært og hallo, om dere ikke investerer i et par Toms denne våren/sommeren synes jeg synd på dere. De er så gode å gå i at det nesten burde vært forbudt. Dessuten støtter man jo også en god sak. Den perfekte skoen, spør du meg. 


Dette er da meg under Mjuka Fötter-prossessen. Har antakeligvis aldri sett dummere ut enn gjorde da jeg gikk rundt med turban på hodet, morgenkåpe og føttene antrukket i disse. Det er kjempeenkelt og koster 199,- ordinært. Det er ikke så gærent når man til gjengjeld får mye føtter i 3-4 mnd. Det er jo litt nasty med hard hud under føttene nå som sommeren snart runder hjørnet..

Så da håper jeg alle dere som leser dette og i tillegg bor i Larviksområdet tar turen innom butikken vår i løpet av disse kampanjedagene. 

Fant denne listen på bloggen til IK og hu besvarte den sikkert ti ganger bedre enn meg, såå ja. 

A. Available: Om jeg er! Ingenting er bedre enn å nyte friheten singellivet har å by på. INGENTING!!!



B. Birthday: 23. november 1995. Én måned før lillejulaften. Samme dato som Miley Cyrus. Og altfor, altfor sent på året.

C. Crushing on: Alex Pettyfer vil for alltid være min største crush. Utover han er det svært få jeg lar meg sjarmere av for tiden.

D. Drink you last had: Et glass vann i går kveld før jeg la meg. Sett bort i fra det drakk jeg en hel flaske Olden eple i løpet av dagen. I en kopp. Kullsyreholdig drikke smakker mye bedre i kopp med hank.

E. Easiest person to talk to: Det er svært sjelden jeg ikke kan komme til mamma om det er noe. Men så finnes det de tingene jeg heller ikke vil snakke med hu om og da er det veldig greit å kunne punktere snakkebobla til gode venner. Ser ingen grunn til å peke ut én spesiell fordi man snakker om forskjellige ting til forskjellige venner, ikke sant.  

F. Favorite song: Dette punktet forandrer seg minst to ganger i døgnet av den simple grunn at jeg er fæl på å høre ihjel sanger. Har blitt flinkere med åra, men kan fortsatt høre på samme sangen 20 ganger i løpet av en dag. Og når man holder på sånn, så blir man jo lei... I alle fall da, de sangene jeg umiddelbart tenker på er disse:

We Are Young - Fun. ft. Janelle Monáe 

Jump Into The Fog - The Wombats 

Svalkar Vinden - Den svenska björnstammen

114 - The Majority Says

Mountains - Emeli Sandé

Ellers finner dere mesteparten av det andre jeg hører på her.

G. Grossest memory: Jeg glemmer nok aldri den gangen jeg var på et kjøpesenter/marked i Vietnam i 2007 og måtte så tisse at jeg ikke visst mine arme råd. Det fristet ikke så veldig å bruke kundetoalettet de hadde der, men jeg så meg nødt til å bite i det sure eplet. Jeg satte kursen mot doen med kryssede ben, så jeg ikke skulle tisse på meg og da jeg omsider kom fram ble jeg møtt av et sjokkerende syn. Tross ledige båser SATT DET EN DAME PÅ HUK OG TISSET PÅ GULVET(!!!!!!!!!). Ikke nok med det var det plassert et nasty "badekar" i det ene hjørnet som var fylt med vann som rant over ut på gulvet. Jeg husker så godt at jeg kikket ned på de flipflopkledde føttene mine og spurte meg selv om jeg tråkket i vann eller tiss. For å si det sånn, så holdt jeg meg til vi kom tilbake til hotellet. 

H. Hometown: Larvik. Noen ganger tar jeg meg selv i å tenke over hvilke tilfeldigheter som har ført til at det er akkurat her jeg havnet. Jeg lurer på hvem jeg ville vært om jeg vokste opp i f.eks. Oslo eller Eidsvoll som er hjembyen til besteforeldrene mine. Så jeg er egentlig glad for at det er Larvik som er mitt hjem. Selv om jeg klør i fingrene etter å reise ut herfra så fort som mulig, så vil Larvik alltid være hjemme. Uansett hvor vinden tar meg, vil jeg alltid komme hjem.  

I. In love with: Venter fortsatt på en som gjør det verdt å utsette seg for alt det grusomme forelskelse noen ganger viser seg å være. 



J. Jealous of: De som er ferdig på skolen og jobber med noe de synes er gøy. Sånn som den aller fineste Mariell. Men som regel er jeg ikke så veldig sjalu på noen. Jeg prøver å være fornøyd og sette pris på det livet jeg har.

K. Killed someone: Det mest hjerteløse mordet jeg noen gang har begått var da jeg støvsuget hybelkaninene under senga. I begynnelsen var det hyggelig og alt det der med litt besøk, men så utfoldet det seg til det skrekkscenarioet alle foreldre går rundt med i hodet; uinviterte gjester entret festen og plutselig gikk de fra 5 stk til 12353485354.

L. Longest friendship: Det må være Sandra. Har kjent henne så lenge jeg kan huske og vi har holdt sammen som venner siden det også. Sett bort i fra den perioden på barneskolen hvor vi så vidt hilste på hverandre. Jeg velger å kalle det et pust i bakken som vi begge trengte for å finne tilbake til det sterke vennskapet vi har i dag.



M. Milkshake flavour: Det er svært få milkshaker som kan slå mine vesle bror Per sin med sjokoladesmak.

N. Number of siblings: Speaking of Per. Han er mitt eneste søsken og det er egentlig like greit for det kan noen ganger være som å ha tre. Før var vår eneste måte å kommunisere på via krangling, mens vi nå kan være """"venner"""". Selv om han nok aldri kommer til å bli like kul som meg, så lærer han i alle fall av den beste. Og når vi først snakker om Per, så har det skjedd noe revolusjonerende! I en alder av 13 og et halvt har han endelig gått med på å ha voks i håret. Nå ser han ikke lenger ut som en statist fra That's 70s Show. Dessuten har han draget på mine jentevenner. Det er jo.... interessant.



O. One Wish: Her har ikke jeg samvittighet og dessuten altfor store drømmer til å tenke på meg selv. Det er klisjé og urealistisk, men om vi i alle fall kunne fått løst noen av verdensproblemene bare ved at jeg fikk oppfylt ett ønske, så ville jeg brukt ønsket mitt på det.

P. Person who you last called: Pappa. Skulle ønske det var noe litt mer fartsfylt og spennende, men det var altså bare min gamle far. Det var dog en hyggelig samtale om når de kom hjem fra hytta for å fylle huset med sitt energiske nærvær.

Q. Question you're asked the most: For tiden er det mange som spør meg når vi får inn Jeffrey Campbell på jobben og da svarer jeg at de i utgangspunktet skulle kommet i april, men at vi nå har fått beskjed om de skal komme i løpet av denne uken. Så det er bare å vente og se. Ellers blir jeg ofte spurt hvordan jeg tør å legge ut så mye stygge bilder av meg selv. Neimen for Guds skyld da, mennesker. Både jeg og andre veit da at jeg ikke faktisk ser ut som f.eks. dette:

R. Reason to smile: Akkurat nå smiler jeg ustanselig av tanken på at det er fire, små dager til jeg setter mine norske ben på engelsk jord og nyter den jorda i nærmere fem dager. Ellers smiler jeg lett av en fin sang, et godt minne eller en person som får meg i godt humør. 



S. Song you last sang: Lættis... Æ Vil Bare Dans av Sirkus Eliassen. Til tross for at jeg fylte huset med all godmusikken i hele går, så var det denne jeg sang til før jeg la meg. <3Rumpeballa øveralt, æ føle æ blir øverfalt<3

T. Time you wake up: Det kan være alt fra klokka seks til halv åtte alt etter hvor sent jeg legger meg kvelden i forveien eller hva jeg må rekker før jeg drar på skolen. 

U. Underwear color: Hudfargede høylivstruser fra Sloggi :-)

V. Violent moment: Jeg er dessverre en person som noen ganger tyr til lettere vold om jeg blir provosert nok. Ikke noe skadelig greier, men det er ikke få som har fått en flat hånd på ryggen eller lignende. Har dessuten påført Per mang en skade i form av biting, lugging og litt slåing. Med dette sagt vil jeg understreke at jeg ikke er noe å være redd for. Mine voldelige egenskaper er preget av typisk jentete trekk og musklene mine er heller ikke særlig imponerende, så dere kan bare slappe av. Har også blitt flinkere til å telle til ti før jeg langer ut mot et utpekt offer. 

W. Worst habit: Jeg er så rotete av meg at det faktisk ikke er moro en gang. Rommet mitt har sett ut som ei hule i lange tider nå og jeg så ingen annen utvei enn å ommøblere det. Jeg klarer kun å holde det ryddig når jeg har ommøblert for da tilbringer jeg mer tid der inne og er også mer motivert til å holde det ryddig. Også er jeg ekspert på å utsette ting, men det har heldigvis bedret seg!

X. X-ray you had: Av benet mitt naturligvis. Det er nå godt og vel et halvt år siden jeg sist befant meg på Tønsberg sykehus og godt er det.


Dette er ikke det siste røntgenbildet jeg tok, som dere forhåpentligvis skjønner!

Y. Your last time you cried: For to helger siden. Jeg kom hjem fra bursdag og var helt hjemme alene i huset vårt og følte meg plutselig veldig ensom samtidig som at jeg hadde hatt en kjempefin kveld. Tror bare jeg befant meg i et overveldende øyeblikk. Det er utrolig typisk meg å plutselig bare gråte i helt uventede stunder. Men jeg er ikke gal!!! HØRER DERE MEG?!?!!? JEG ER IKKE GAL!!!!!



Z. Zodiac sign: Okei, her trenger jeg en oppklaring for nå har jo stjernetegnene blitt forskyvi pga. et stjernetegn til eller noe, så jeg veit ikke om jeg er skytten eller skorpion! Dette frustrerer meg veldig da det månedlige horoskopet som fulgte med i topp alltid stemte med livet mitt. Helt sant! Men så var jeg plutselig skorpionen og noen ganger matchet den livet mitt og andre ganger ikke, men da passet skytten. JEG TRENGER EN FORKLARING PÅ DETTE, MAN KAN IKKE LEVE UTEN Å VITE HVILKET STJERNETEGN MAN ER!!!!



Dette var meg og det engelske alfabetet. 


 

Ja, la oss for all del danse til Joy Division eller The Wombats for den saks skyld, men da må vi i alle fall la oss selv få gåsehud av den norske duoen Susanna and The Magical Orchestra's versjon av Love Will Tear Us Apart. Dette er en sang som har hørt mitt hjarte til siden jeg første gang jeg hørte originalversjonen. Et lite stykke kunst, spør du meg. 



Kjærligheten vil rive oss fra hverandre, men først kan den godt bringe oss sammen. Ha det så lenge!

Jeg tror statistikken er en løgn for det kan da umulig være seks stykker som sjekker denne bloggen daglig. I så fall er dere noen saftige tapere, hele gjengen. Neida, det er vår og vi må være snille mot hverandre, ikke sant? 

På skolen designer jeg en brosjyre om sminke. Lættis fordi jeg sminker meg jo aldri, men her om dagen gjorde jeg det da.


Ops, feil bilde.



Ja, nå tenker jeg dere sitter spente og lurer på hvem jeg pønta meg så fælt for. I helga feiret nemlig min kjære Hellesine 19 år med brask og bram og vann og blandevann, men jeg drakk cola og vann og rapa som en bryggesjauer fordi jeg har brusfri og da er ikke kroppen så vant til kullsyre (xD). 

En annen merkverdig ting som skjer er at jeg driver og får 6 i matte hele tiden (yrkesfaglig P-matte vel og merke) . Og det skjønner jeg hvert fall ikke en dritt av. Før elsket jeg matte slik jeg kommer til å elske mine fremtidige barn, mens det eneste jeg klarer å forbinde det med nå er den fiaskoen av en muntlig eksamen jeg klarte å spy ut av etahøllet for snart ett år siden. Herregud som jeg gråt da jeg var ferdig, jeg bare gråt og gråt og ringte mamma og gråt litt mer. Det var som om hele livet mitt skulle spyles ned i do sammen med resten av verden.

Men jeg overlevde den stormen og har enda en vår i møte. Og til dere som ikke liker våren; LOL! Vår er den desidert beste årstiden. For alt er bedre på våren. Lukten, følelsen og smaken av vår er noe av det beste i hele verden.  Til og med musikk lyder bedre i ørene. 

Jaja, mine frender, dette innlegget ble ca. like dårlig som jeg hadde spådd på forhånd. Men jeg er i det minste tilbake, sånn halvveis i alle fall. 


Take care, brødre.



 

Gjør som meg og veldig mange andre; se videoen under og bestill action kit her. 

 

Hei Helle. Jeg kan ikke takke deg nok for din nydelige musikksmak noen ganger!




Albumet til Emeli Sandé. WOW! Fra første til fjortende track lar jeg meg rive med av Sandés vakre stemme, nydelige tekster, fengende melodier og ikke minst det instrumentale som er perfekt til fingerspissene. Denne sjangeren er vanligvis ikke en jeg hører så mye på, men noen ganger blir man bare så truffet av musikk. En sang, en tekst eller en melodi kan nå deg rett inn i hjertet. Jeg personlig trenger ikke nødvendigvis å kjenne meg så veldig igjen i teksten, den bare treffer. Budskapet mitt i dette blogginnlegget er følgende: trykk her og lytt med både ører og hjerte. 



 

Camera Talk - Local Natives.

Kjære venner. Her kommer et bildedryss fra Instagram-brukeren min. Der heter jeg annaprincezz. Om dere ikke bruker den appen, kan dere følge med på copygr.am.

Velkommen inn på rommet mitt!


Her kan man for en gangs skyld se hele gulvet.


Her hviler jeg i min favorittposisjon. Bena i været og tenna i tapeten.


Besse. Oldefar. Per.


Favorittskoene mine har fått sin egen plass i hylla. Noen ganger får joggeskoa mine også stå der.

 
Boka jeg leser nå. Den er hysterisk morsom! Man følger en familie hvor hvert av medlemmene skriver dagbokinnlegg som til sammen blir denne boken. Moren er i overgangsalderen, jobber som psykolog og er svært bekymret for hvordan det skal gå med barna sine. Datteren Dora er en typisk tenåring med massevis av luksusproblemer, det er veldig tydelig i språket, noe som også gjør det enda morsommere. Sønnen Peter tror han er Oscar Wilde og skriver nesten som Shakespeare i dagboken sin. Jeg ler så jeg griner. Fantasien til Dawn French er en gave fra Gud. 

 
Gullring etter mormor. Den er så fin at jeg ikke har tørt å bruke den enda. Er så flink til å miste og rote bort ting, og er det noe jeg vil ta godt vare på, så er det denne. 


Velkommen til trynet mitt!

 

 
Og håret mitt.

Velkommen til resten av livet mitt!

 
Her jobber jeg. Hopper for det meste i søpla og danser til musikken fra høyttalerne. Det er mitt kall i livet.

 
Ser ikke dette ut som en nydelig kopp te? Punga ut syvogtyve kroner for denne også smakte den absolutt ingenting! Jeg er ikke så glad i sukker i teen, men til denne koppen var det virkelig nødvendig! Finn kopp da.  

 
Jeg drømmer faktisk om sko, såler og impregnering om natta. Litt trivlig, litt slitsomt. 

 Ha det så lenge!

Denne lista passa veldig fint til humør, årstid og alt det der akkurat nå. 



Jeg legger meg mye tidligere om dagen. Er trøtt om morgenen likevel, men føler meg mye mer opplagt og uthvilt om jeg legger meg 22.00 i stedet for 23.30.

På musikkfronten går det mest i The Weeknd, Bombay Bicycle Club, Ellie Goulding og Ben Howard for tiden. Om noen har noen virkelig gode musikkskatter på lur, så skrik for all del ut.

En kopp te kan komplettere mange situasjoner. Ser du på TV, leser en bok, gjør lekser, prater med venninner eller slapper av med musikk vil jeg anbefale deg å drikke te samtidig. Det er i alle fall noe som gir meg ro i sinnet. Mine favoritter er eple, kanel - og rosinte og Pukka Detox (veit at detox skal rense kroppen for avfallsstoffer (dvs. at du også kan havne på toalettet), men jeg har aldri opplevd at denne teen virker lakserende, den er bare utrolig god!). Har lyst til å prøve fler av tesmakene i Pukka-serien.

I disse moderne tider hvor Internett og magasiner opptar mye av tiden vår, er det fort gjort å glemme hvor mange fantastiske bøker som finnes. Jeg for min del leser nå min første bok siden sommeren, noe som er helt forkastelig til meg å være. Jeg synes synd på de som ikke liker bøker. Ikke bare går de glipp av mange gode historier, men man lærer også mye av bøker. Både faglig sett og om livet generelt. Bøker er mye av grunnen til at jeg har gjort det bra på skolen og det synet jeg har på livet i dag (nei, jeg har ikke lest The Secret). 

Jeg har opplevd mange nydelige solnedganger med tanke på at jeg har en mor som går ut av sitt gode skinn og roper "ANNA, KOM OG SE PÅ HIMMELEN!" hver gang den pynter seg ekstra for oss. Solnedgangen er så vakker og fascinerende uten at jeg helt veit hvorfor.

Jeg er kanskje dronningen av uferdige prosjekter. Gudene veit hvor mange ganger jeg har startet på en scrapbook, en inspirasjonsvegg (det minner meg på den jeg allerede har... ikke ferdig...), en dagbok etc. Jeg får slike kreativitetsboost en gang i blant hvor jeg bare må lage noe. Det er vel det som inntreffer de periodene hvor jeg er aktiv på denne bloggen. Men så tenker jeg slik at det ikke er noe vits å skape noe om man ikke er inspirert eller i et kreativt humør. Resultatet uttrykker ingen følelser eller gode minner. Da kan man like godt kaste bort tiden sin på Internett i stedet. Det bruker i alle fall jeg å gjøre.

Åh, lange turer. Ingenting er som en laaang tur ute. Enten sammen med noen eller alene. Musikk eller uten musikk for å kjenne litt på stillheten. Eller lyden av livet for den saks skyld. Dessverre foregår disse turene ekstremt sjeldent med mindre jeg har en spesiell destinasjon. Absolutt noe jeg burde gjøre noe med siden det er helt nudli (nytt ord i mitt vokabular). 

Latter er kanskje noe av det beste som finnes. Å høre andre le kan få meg i like godt humør som når jeg ler selv. Åh, jeg elsker å le. 

Jeg tror ikke det finnes en situasjon der en klem ikke passer seg. En klem uttrykker det man ikke får sagt med ord.

Jeg har alltid vært en dagdrømmer. Mang et ønsket scenario har utspilt seg i topplokket mitt. Dessuten kan jeg være litt av en filosof til tider. Jeg kan ligge helt stille og stirre i veggen mens jeg lar tankene vandre i flere minutter. 

Før rettet jeg et intenst hat mot lange bilturer. Først og fremst fordi jeg blir kvalm bare av å bytte sang på iPhonatoren, men også fordi det er kjeee-deeee-liiiig. Dette forandret seg raskt da min kjære venn, Helle, fikk lappen i oktober. Siden det har vi hatt mange spontane langturer i Polo'en med prating, spising og selvfølgelig country-musikk. Og rap. Og pop. Og hip hop. Og rock. Helle liker alt. Da gjør vel jeg og det.

Mer moro, ja. Tenk så mye moro jeg skal få det i framtida, som har opplevd så mye gøyalt allerede i en alder av 16 år. Man kan aldri få nok moro. 

Kjærlighet. Kjærlæik. Love. Dette begrepet finner jeg utrolig vanskelig å definere. Som så mange andre er det første jeg tenker på en romantisk forbindelse mellom to personer. Men så drar jeg meg selv hardt i nakkeskinnet og må pent innse at kjærlighet finnes over alt. Jeg for min del opplever massevis av kjærlighet hver eneste dag. Fra venner. Fra familie. Fra dansing. Fra teater. Fra musikk. Og mat. Min kjærlighet for mat har tendenser til å ta overhånd noen ganger. Også må jeg for all del ikke glemme all kjærligheten jeg opplever fra dere som leser bloggen min, og dere som i tillegg kommenterer. Det er en skam at jeg ikke er flinkere til å respondere og gi dere all den kjærligheten dere fortjener tilbake. Om jeg så hadde hatt én trofast leser, skulle vedkommende omtrent fått konfekt og ballonger sendt hjem på døra. Forresten, konfekt smaker dritt og ballonger er kjipt. Masse kake og noen fine sko høres bedre ut. Nå venter jeg bare på kjærlighet fra drømmeprinsen! Tulla. Å være singel er det beste som finnes (kanskje fordi alle andre tilværelser er fremmede for meg)!

God natt!